Gud har fått hjem nok en engel...

Et menneskes hjerte er for lite for sorg.. Alle som har mistet noen vet det.. Hjertet sprenger i brystet og det gjør vondt å puste.. Det kjennes ut som om det skal stanse hvert øyeblikk.
At det skal bli for mye sorg og at det skal sprekke..

Men inne i hjertet er det masse plass til kjærlighet, omtanke, gode minner og varme.
Det er dette som gir sorgen mening ! Etter som tiden går , slipper sorgen taket og blir erstattet av de gode minnene. Minnene om de man har mistet. De gode stundene man har hatt, alle lattere og tårer. Hjertet kjennes lettere.

Likevel er det en bitteliten plass innerst på hjerterota som sorgen får lov å bo . Den bor der og lar oss føle på savnet etter de man var så glad i . At sorgen bor der , forteller oss at dem vi har mistet er med i hjertet....
For alltid...Med kjærlighet..

Til minne om de , våre kjære, som Gud har tatt hjem til himmelen...Vi minnes dere i kjærlighet og lyser fred over deres minne...

Mener du at..

Jeg satt og tenkte i formiddag.. Hvorfor har ikke jeg noe som engasjerer meg ? Noe jeg brenner for og som jeg kan diskutere i timesvis foreksempel.. Er jeg virkelig så tiltaksløs at jeg ikke har noen meninger ? Om noe som helst ? Så slo det meg ..: Jeg trenger ikke ha en bestemt ting å ha meninger om for jeg har heller mange ting å ha "litt" meninger om :D Eller for å si det på en annen måte : Jeg engasjerer meg i det jeg vil ! :) Hm tenker du kanskje, virker ikke hun litt ubestemmelig ? Neida langtderifra ! Spør du meg om noe har jeg som regel en mening om det ;) MEN når det er sagt , så har jeg kun EGNE meninger. Jeg lar meg ikke lede av andres meninger altså ! Har jeg en mening om politikk ? Ja , men jeg vil ikke engasjere meg :) Nettopp fordi det er nok av mennesker som har altfor mange dumme meninger om politikk ! De som har smarte meninger blir aldri hørt med mindre de er tydelige i samfunnet. Nå ble det masse meninger her men poenget mitt er ganske klart føler jeg. Mine meninger er MINE og DINE meninger får være opp til DEG ! Om vi skal diskutere våre meninger er en annen sak.... ;)

Forgive me for I have sinned...

Oj jammen var det en stund siden blogging gitt! Men pytt, det gjør ikke så innmari mye. Ikke at jeg har hatt så veldig mye fornuftig å si heller.. Jeg har brukt veldig mye tid på meg selv nemlig:) På mine tanker og følelser og sortert litt. For nå var "skuffene" fulle foråsiresånn ;) Jeg har også rett og slett sortert ut noen såkalte venner også . Folk jeg ikke stoler på lenger som har sviktet meg , folk som går bak ryggen min og folk som har til hensikt å komme inn under huden min for så å svikte. De kan rett og slett brenne i helvete og bli der. Nå er jeg en gang for alle slik JEG vil være og ingen skal ødelegge. Så om noen føler seg truffet : good riddence! Sorry thats life...
Venner for meg er en som er der uansett hva som skjer. En som kan sende deg en melding bare fordi du er til og som ikke setter deg i bås . Ekte venner stiller opp for den minste ting og forventer ingenting tilbake. Det er en slik venn JEG er for mine venner og slik burde det være. No ifs and buts...Det kan godt hende jeg forlanger mye , men tror ikke det er altfor masse . !
Jeg har hatt nok "venner " i oppveksten jeg gjerne kunne vært uten og nå når jeg er godt oppe i årene, syntes jeg at jeg har rett til å sortere. For å stole på noen 100 prosent er det viktigste jeg vil ha og forventer av en venn. Om noen ikke kan gi meg det , så...bye bye.! Når det er sagt er det innmari godt å vite at de vennene man velger å ha er de beste mennesker på jord<3 Så til mine VENNER : Jeg er UTROLIG gla i nettopp DEG !! <3

Skjeletter i skapet....

For veldig mange er fortiden nettopp det : Fortid. For andre er fortiden noe som dukker opp med jevne mellomrom og spøker . Jeg blir ofte forundret over hva som kan dukke opp etter mange år i "skapet"! For idag skjedde dette meg. Jeg var ute en tur og handlet og møtte en gammel kjenning jeg egentlig ikke kunne tenke meg å møte igjen. Det brakte mange vonde minner tilbake. Vedkommende hilste på meg som om ingenting noen gang hadde skjedd mellom oss og jeg kjente det provoserte meg mer enn jeg likte. Selvom ting skjedde når jeg var 18 år (nå er jeg ca 33:), er denne "episoden" noe jeg kommer til å ta med meg resten av livet. For det var vondt, umennskelig og en sånn ting man gjerne anmelder i disse tider. Det skulle også vise seg at det skulle sette et enormt preg på mitt liv videre. Men ung og dum som jeg var , stolte jeg ikke nok på meg selv til å gjøre nettopp dèt. Om det er foreldelsesfrist på slike saker vet jeg ikke , men livet mitt ville neppe blitt noe annerledes. Jo, kanskje , hvis vedkommende hadde fått en slags straff kunne jeg kanskje lagt det helt bak meg?
Nå skal det sies at jeg har en sterk tro på karma , dvs at " What goes around, comes around" og at en eller annen gang vil disse personene oppleve sitt mareritt. Og da håper jeg virkelig at jeg får vite om det. Kanskje det vil gi meg en slags ro i sjelen å vite at urett blir straffet?
Det jeg sliter med er minnene. Kunne ting vært anderledes? Var alt som skjedde min skyld? Kunne jeg forhindret det på noe måte? Tror neppe svaret ville blitt ja for å si det sånn!
Så fra tid til annen kommer ting tilbake. For å minne meg på at livet har ikke vært snilt mot meg en periode.
Selvom jeg kjenner langt inni sjelen at jeg burde være forbi dette føler jeg at dette er et skjelett jeg gjerne skulle begravet....

Hekser og troll og lyn og torden...og en metreolog...

Vet ikke helt når det begynte , men jeg har alltid vært redd i tordenvær. Jeg kan godt høre at det tordner men klarer ikke se på lynet uten å klikke i vinkel! Jeg får en sånn ekkel panikkfølelse inni magen og setter meg mer enn gjerne på steder det ikke er vinduer. Sist gang det var tordenvær, satt jeg i kjelleren i en time . Min mann syntes selvfølgelig dette er hysterisk morsomt og står på toppen av trappen og erter meg . Men frykt ikke ! Jeg erter ham også for sin veldig utbredte aracnafobi eller skrekk for edderkopper ;) Vil vel påstå at min frykt er bittelitt mer rasjonell enn hans men det er ikke godt å være redd for noe som helst egentlig. Min frykt har dessuten blitt MYE bedre. Man hører sånne "lynråd" fra man er liten, feks at man skal ikke være på åpne plasser ikke være under trær osv. Min forrige bo-plass var akkurat dette : Et hus midt på et jorde under et svært tre! Hurra det hjalp veldi lite for min frykt! Men etter at jeg flyttet hit jeg bor nå , fant jeg ut at :heisann , jeg har en høyspentmast ca 50 meter fra huset og den tar det meste av den støyten om man skulle være uheldig å pådra seg lynets vrede. Så får det bare være at jeg blir litt hysterisk iblandt og sliter med å takle det. Så nå sitter jeg her i sofan min og venter.... Venter på metreologenes spådom for kvelden og natten. For metreologene har alltid rett de ?;)

Mannen og katten :)

Min mann og min katt har et veldig spesielt forhold.Eller anstrengt ville jeg si :) Og det er nå engang sånn at han er vel mer en hundeperson. Men katten er heller ikke noe mannevennlig for å si det sånn. Og det bunner nok i at hun gjør snedige ting, han kjefter og hun løper. Når hun er ute og vil inn , hopper hun gjerne på verandadøra og titter over kanten. Min mann lener seg da over sofan og stirrer på henne som om hun er et vesen fra det ytre rom. Så åpner han døra hvorpå katten løper febrilsk inn fordi hun forventet ikke at det var han som skulle åpne døra! Nå skal det også sies at katten min har en helt egen personlighet og er ganske smart. Hun er veeeeldig flink til å smiske når hun vet hun har gjort noe galt. Og hun følger etter meg som om hun er redd jeg skal bli borte:) Katten min er mer "fan" av barna mine og da spesielt den eldste. Det er utrolig hvor mange forskjellige stillinger hun klarer å smyge seg til på det fanget! Men så er det mannen da.... Han liker nok katten sånn innerst inne ,meeeeen han er jo mann så han må være litt tøff ;) Så da får de bare ha et sånn hat-hat forhold . Selvom noen ganger er de gode venner og hun ligger på fanget hans og han koser og klapper henne :) Ikke så tøff likevel ? .... :D

"Sliten? Neeeiii bare litt :)"

Jeg har fri idag ! Yeiii:) Deilig som bare det! Har fått slappet av masse med min nydelige ,gode og snille mann og det har vært aldeles skjønt ! Har forsåvidt "bodd" på jobb den siste uken og skulle egentlig også jobbet hele helgen også, men mine to " engle-kolleger" , Stine og Charlotte , delte skiftet mitt idag :) Og det trang jeg virkelig. Jeg tør ikke si hvor mange timer jeg har vært på jobb denne uka , men rundt regnet tilsvarende to og et halvt døgn:) Men tingen er jo egentlig den at jeg STORTRIVES på jobben min!
Dagen idag har egentlig vært enormt sløv , vi har bare vært rundt og kikket og shoppet. Eneste dumme er den stupide magen min som er kranglete idag. Skulle gjerne bare laget et lite snitt og sluppet ut alt det vonde:) Meeen det er jo egentlig en ganske stupid idè , så det blir til å vente på svar fra sykehuset på de siste prøvene:) Kvelden kommer til å bli tilbragt på sofan med film og godis, så da er det bare å logge av og innta posisjonen :)
Knakende fin kveld y`all !