For veldig mange er fortiden nettopp det : Fortid. For andre er fortiden noe som dukker opp med jevne mellomrom og spøker . Jeg blir ofte forundret over hva som kan dukke opp etter mange år i "skapet"! For idag skjedde dette meg. Jeg var ute en tur og handlet og møtte en gammel kjenning jeg egentlig ikke kunne tenke meg å møte igjen. Det brakte mange vonde minner tilbake. Vedkommende hilste på meg som om ingenting noen gang hadde skjedd mellom oss og jeg kjente det provoserte meg mer enn jeg likte. Selvom ting skjedde når jeg var 18 år (nå er jeg ca 33:), er denne "episoden" noe jeg kommer til å ta med meg resten av livet. For det var vondt, umennskelig og en sånn ting man gjerne anmelder i disse tider. Det skulle også vise seg at det skulle sette et enormt preg på mitt liv videre. Men ung og dum som jeg var , stolte jeg ikke nok på meg selv til å gjøre nettopp dèt. Om det er foreldelsesfrist på slike saker vet jeg ikke , men livet mitt ville neppe blitt noe annerledes. Jo, kanskje , hvis vedkommende hadde fått en slags straff kunne jeg kanskje lagt det helt bak meg?
Nå skal det sies at jeg har en sterk tro på karma , dvs at " What goes around, comes around" og at en eller annen gang vil disse personene oppleve sitt mareritt. Og da håper jeg virkelig at jeg får vite om det. Kanskje det vil gi meg en slags ro i sjelen å vite at urett blir straffet?
Det jeg sliter med er minnene. Kunne ting vært anderledes? Var alt som skjedde min skyld? Kunne jeg forhindret det på noe måte? Tror neppe svaret ville blitt ja for å si det sånn!
Så fra tid til annen kommer ting tilbake. For å minne meg på at livet har ikke vært snilt mot meg en periode.
Selvom jeg kjenner langt inni sjelen at jeg burde være forbi dette føler jeg at dette er et skjelett jeg gjerne skulle begravet....
